Saivo

Saivo Foretaket "Saivo - Nilsens sjøsamiske kulturverksted" er opprett for å innhente, bevare, revitalisere og videreformidle sjøsamisk kultur og historie.

Litt om meg selv, bakgrunn for oppstart av Saivo og hva bedriften skal være. Jeg er snart 50 år og kommer fra ei lita sjøsamisk bygd som heter Nervei i Gamvik kommune. Jeg er eldst av 5 søstre, mor til 4 gutter, sykepleier og bor idag i Alta kommune. Jeg er vokst opp i en fiskarbondefamilie, gått grunnskolen på internat og flyttet hjemmefra like etter ent skolegang. Slik det har vært for mange i m

in alder og i vårt område. Så skjer livet og man stiller seg noen spørsmål både om identitet, tilhørighet og hva livet skal inneholde. Jeg har alltid vært interessert i historien vår, spesielt historier om levd liv. Hvordan både positive og negative ting følger generasjoner, hvordan arv og miljø former de menneskene vi blir. Den sjøsamiske kulturen som jeg er en del av har vært utsatt for en brutal fornorskningsprosess som har gjort at vi har mistet svært mye. Mine foreldre (og deres) sluttet å lære oss språket, alt som var synlig samisk ble gjemt bort og enda mer forsvant under brenningen av Finnmark. Det som til da ikke var brent gikk i flammen på 70-tallet da siste rest sku ryddes bort. Historie og identitet ble tiet ihjel. Stoltheten bleknet i takt med politikken som er blitt ført i landet. Prosessen frem til å starte Saivo har gått over flere 10 år. Jeg har måttet gå igjennom en lang prosess selv, og fått noen harde slag av livet for å bli klar for å gjøre dette. Ikke minst finne det tidspunktet som ble rett for meg.

1 januar 2025 var jeg klar til å opprette Saivo - Nilsens sjøsamiske kulturverksted. Igjennom Saivo skal jeg innhente, bevare, videreformidle og revitalisere sjøsamisk kultur. Bedriften skal bidra til å bevare og styrke identiteten til den sjøsamiske befolkning, ta tilbake stoltheten. Ved å innhente historie, dokumentere, bevare, videreformidle og revitalisere ønsker jeg å bidra til en fortsatt levende sjøsamisk kultur. Hvorfor navnet Saivo? I sjamanismen, den tiden før kristendommens inntåg, ble ofte det samiske etterlivet kalt Saivo. Det var en åndeverden parallelt med fysiske verden. Saivo ble ofte assosiert med hellige fjell og andre naturlige landemerker. I saivo fortsatt de døde å leve likt det jordiske livet, men med større kraft og visdom. De kunne kommunisere med de levende for å gi råd, hjelp og beskytte sine etterkommere. Da spesielt igjennom noaiden. Mine forfedre har kunnskapen jeg vil innhente og bevare, det er bare for meg å åpne opp. Så det ble en selvfølge at bedriften skulle få navnet Saivo. Saivo er en verdibasert bedrift, og jeg er helt avhenging av å klare å engasjere folk som har en historie å fortelle og som har ett ønske om å dele kunnskapen sin. Like mye trenger jeg de ønsker å tilegne seg den kunnskapen, har innspill eller prøver å finne/bli tryggere på sin egen identitet og tilhørighet. Saivo er i en startfase, og nå legges grunnlaget for det som skal bli. Hjemmesiden er under arbeid og vil snart være klar. Frem til da starter jeg her på facebook og håper på at folk besøker siden og engasjerer seg.

https://www.saivo.no/blog/fargene-i-over-100-ar-gamle-kofter
19/03/2026

https://www.saivo.no/blog/fargene-i-over-100-ar-gamle-kofter

Og finne de rette fargene som er brukt til så gamle kofter er ikke alltid like enkelt. For å vite hva de fikk tak i på slutten av 1800-tallet kreves at man kan litt om historien også. Hva som var tilgjengelig på den tiden og hva de mest sannsynlig måtte lage selv. Det vi vet […]

Begge de her to taggekoftan har samme type håndsømmer, og mange like materialer er blitt  brukt. Men samme person er det...
28/02/2026

Begge de her to taggekoftan har samme type håndsømmer, og mange like materialer er blitt brukt.

Men samme person er det nok ikke som har sydd koftene. På den røde er håndsømmen så pinlig nøyaktig at det var en skikkelig utfordring å få til å etterligne. På herrekofta er det en litt mer ujevn søm, men ingen tvil om at det er kun en person som har sydd den. Samme med damekofta.

Typisk for begge en pyntesøm der ullstråden ligg oppå og man fester med en sterkere tråd i bomullstråd og noen steder kan det ligne tynn sennatråd.
Tilgang på materialer på 1800-tallet var nok svært begrenset, så helt naturlig at ullstråd i forskjellige nyanser ble brukt til pynt.

Det her var ett helt uunnværlig redskap på mitt bestemor kjøkken. Den ble flittig brukt i bærtida til mosing av bær, men...
23/02/2026

Det her var ett helt uunnværlig redskap på mitt bestemor kjøkken. Den ble flittig brukt i bærtida til mosing av bær, men også til å mose poteter kan jeg huske. Da bestemor levde, og mange år etter hadde den en lilla farge (av blåbær og tyttebær) til langt opp på skaftet. Det vitnet om flittig bruk over tid.

Hver eneste høst har jeg tenkt på denne og bestemor mens jeg har stått å moset bær med gaffel. Trodd at den ikke fantes mer, og tenkt at en slik må jeg få gjenskapt. Men det har bare blitt med tanken inntil jeg nevnte det for min mor, og hun kunne fortelle at den hadde hun tatt vare på. Så forrige bær sesong tok jeg den i bruk igjen! 😃 Det finnes ikke ett mer genialt redskap til akkurat dette formålet som jeg vet om. Og det er helt spesielt å lov og ta i bruk igjen det mine forferde brukte. Kanskje til og med klare å bringe det tilbake til kjøkken rundt omkring i nord?

Det er lagd av bjørk eller selje, og skap av menneske hender. Kanskje bestefar lagde dette redskapet til bestemor? Min far mente den har vært i bruk så lenge han kan huske.
Har sett det i andre hjem også hos eldre folk, så går utfra at det var ett vanlig redskap å finne på kjøkkener rundt omkring.

For de som er interessert i sjøsamisk kultur. En masse god lesning med alt fra gode historier til fakta. Verdt å kikke i...
11/02/2026

For de som er interessert i sjøsamisk kultur. En masse god lesning med alt fra gode historier til fakta. Verdt å kikke innom.

Dokumentasjon og formidling av sjøsamisk immateriell kulturarv og historie. TIPS MEG OM DET SOM SKJER Er det noe du vil jeg skal skrive om, en historie eller andre ting? - Jeg tar gjerne imot tips Mer fra Usynlig Kulturarv LES FLERE INNLEGG

Trenger hjelp. Noen som kjenner igjen det her materialet? Det her brukt til å lappe hull under armene på herre taggekoft...
09/02/2026

Trenger hjelp. Noen som kjenner igjen det her materialet?
Det her brukt til å lappe hull under armene på herre taggekofta fra Nervei, Tanafjorden.

Adresse

Alma Halses Vei 6
Alta
9513

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Saivo legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del