25/02/2021
Alf har spist sin siste tyggepinne.
Min nydelige labrador Alf ble 11 år og 5 måneder gammel! Jeg vet at det er mange som kommer til å bli nesten like lei seg som meg når de hører dette. Derfor vil jeg gjerne fortelle litt om han og om de siste dagene.
Alf var en av de ekstra gode! Han var mild og snill og for oss to var det klart en fordel at jeg har hatt to hunder før og skjønner at det kan være mer effektivt å hviske enn å brøle. Siden han alltid fikk være med på jobb og fikk lov til å sitte i bilen når han ønsket det, er det mange som har blitt kjent med han gjennom Harald Fjeldal Kunstkolonial. Han var vår maskot og vår koseklump.
Alf har deltatt på livesendinger, vært skjerf og veskemodell og trukket ut vinnere av diverse konkurranser. Han har gått til alle oppgaver med stort alvor og forventning om betaling ved fullført jobb. Han var en utrolig stille og fin hund som nesten aldri bjeffet og som var fornøyd bare han fikk være med. Han likte ikke lukkede dører og han elsket å kjøre båt. Han var helt unik med valper og havnet aldri i trøbbel. Navnet Alf er oppkalling etter den brune figuren ALF i Alien Life Form. Han utviklet som så mange seniorhunder selektiv hørsel de siste årene og elsket å få bruke evigheter på å snuse på all verdens flekker.
Alf var i godt humør helt til det siste og at han skulle dra fra meg så fort kom uventet, selv om forventet levetid ligger på 10-12 år. Men i løpet av veldig kort tid skjedde det mye. Noe som begynte med vond rygg og litt stivhet forverret seg og førte til at han mistet kraften i bakkroppen. Han kunne ikke gå ordentlig og bakbeina sviktet under han. Han ble utredet for noe tilsvarende for 5 år siden og gikk da til fysisk trening, fikk medisiner pluss masse ro. I ly av dette har jeg i alle år hatt en tett og fin dialog med vår dyrlege Magne Aartun og fryktet at disse symptomene skulle komme tilbake. Det gjorde de denne vinteren. Men nå hadde Alf mer slitasje og en langt høyere alder og siden han allerede gikk på smertestillende var det ikke et alternativ å starte en ny runde med trening og behandling. Livskvaliteten til Alf ble så svekket at jeg sammen med dyrlegen valgte at han skulle få slippe å lide. Jeg forstår at det er fristende å tenke at vi skulle gjort mer for Alf, men jeg vet at vi har gjort absolutt alt det var mulig å gjøre og jeg er uendelig takknemlig for at jeg fikk ha han i så mange år.
Jeg lå tett inntil Alf på gulvet i vår egen stue da han trakk pusten for siste gang og hjertet hans stoppet uten at han kjente noen ting. Det var verdig og vakkert og han har vært en hund som er elsket av mange.
Det er en stor sorg å måtte ta farvel med en hund som var en kjær venn, samboer, turkamerat og kosebamse og jeg kommer nok til å felle mange tårer de neste ukene. Men det er naturlig og det er fint, og det får du også lov til.
Jeg lyser fred over Alf sitt minne!
