02/08/2026
Vi har bodd en uke i telt, og det har vært sommerferiens beste beslutning. På denne uken har vi fått sol, skyer, regn, lyn, torden og vindkast på 20 m/s, og vi har vært ute og nytt hvert sekund av det. Vi har laget mat på primus, spist alle måltider under åpen himmel, tatt oppvasken i saltvann, vasket oss i havet og brukt de samme plaggene igjen og igjen. Vi har badet, fisket krabber, tegnet på skjell, plukket nøtter, gått på oppdagelsesferd i skogen og sett på solnedganger.
Underveis i teltturen leste jeg om en mamma som var overveldet på ferie i Marbella. At smøring med solkrem, børsting av sand, matlaging, aktiviteter og beslutninger krevde mye mer energi enn det fulltidsjobb og hverdagsrutiner gjør. Mange var enige, inkludert meg selv egentlig. Jeg har ofte tenkt at ferie ikke er ferie lenger etter barn. Men denne uken i naturen har jeg kjent på at jeg har klart å koble av på en helt annen måte. Tempoet senket, skuldrene ekstra lave. Litt som at vi har vært litt mer tilstede og i synk, og små gleder som lukten av pulverkaffe i morgensol eller en daglig (rolig) løpetur ble veldig store.
Sønnen min har vært den samme propellen som alltid, men en skikkelig blid propell som sier ting som «dette er livet» når han får en lunken capri-sonne eller «jeg vil aldri dra hjem» eller et par ganger «jeg savner tven» men det var heldigvis fort glemt. For meg tror jeg roen jeg har kjent på handler mest om fraværet av eksternt støy. Jeg har ikke hatt laptopen i bagen, det har vært for lite strøm på telefonen til å holde seg oppdatert, ting jeg sikkert kunne gjort fikk vente med god samvittighet. Det som ville stresset meg til vanlig kjentes plutselig ubetydelige og langt borte. En liten påminner om at verdens beste ferie verken trenger å koste mye eller kreve lang reise. Dette skal vi gjøre mange flere ganger 🥰