18/05/2026
EN STOR TAKK til mine fantastisk gode hjelpere. Til Lea, utplasseringseleven fra Rud vgs, som er en kløpper til å brodere, til min dyktige lærling Lill, som har jobbet som en helt og holdt styr på systua, når sydama sjøl er delvis ute av funksjon.
Til alle kundene, som har hentet bunadene sine til avtalt tid og til hun som sendte meg en SMS, med bilde av 10cm snø og en liten beskjed om at hun hadde sommerdekk på bilen og ville forbli på hytta til snøen hadde smeltet. Fornuftig.
En stor takk til min mann, som holder huset i orden, mens kjærringa er på jobb om dagen, - og på jobb om kvelden og av og til om natten.
Og ikke minst en stor TAKK til min fantastiske bestevenn, som ringte meg kl 22 om kvelden 15. mai, for å slå av en prat, for å holde meg våken gjennom arbeids-natten. - Å, han kjenner meg så alt for godt. ☺️
Han satt på sitt verksted og jobbet og visste at jeg med all sannsynlighet gjorde det samme.
Etter noen timer hørte jeg lyden av en stille nattevandrer, langs veiene på Rauland. - Og
etter enda noen timer med telefonprat og søm, sa vi "God morgen og sov godt".
Da satte sydama seg på sofaen, tippet over på sida, og sov,
- i nesten to timer,
før første kunden kom og hentet bunaden sin , den dagen .
Da siste kunden hentet bunaden sin, klokken halv kvirrevitt om morgenen 17.mai, hadde sydama vært våken og jobbet i 48 timer, (minus to timer på øret).
Nå var det endelig blitt tid for 17.maifeirig på systua!
Ute skinte sola og fuglene sang. En russebuss dundret forbi med "Morgenstemning" av Grieg på anlegget. På TV'n vinket Oslo-barna til kongefamilien på slottsbalkongen.
Sydama tuslet ut på kjøkkenet og laget seg en 17.mai-frokost.
Et øyeblikk senere har to brødblingser glidd ned på høykant og på sofaen foran TV'n ligger det ei og sover som en stein. 30 tusen barn masjerer forbi på TV-skjermen, korpsene spiller den ene masjen etter den andre. Astrid sover.
En stund senere er frokosttallerknen satt inn i oppvaskmaskinen og gjennom kjøkkenvinduet kan sydama se bunadkledde folk gå mot henne på veien. Hun ser bort på klokka og forstår at de er på vei hjem. Arrangementet på skolen er ferdig for en god stund siden.
Nå hadde hun tid til å kjenne etter.
Ryggen var stiv.
Hvordan hadde kroppen hatt det den siste uka?
Stiv, vond. En kløpinne til innvortes bruk, hadde vært i tankene. Det var som om et pinnsvin hadde krøllet seg sammen et sted inne i pustesystemet. Svett uttapå og iskald innvendig det ene øyeblikket og glovarm sekunder etterpå. Feber. Hodepine. Rennende øyne og rennende nese. Ikke kjenn etter, men jobb og bli ferdig. Nå hadde hun tid til å kjenne etter. Hun var jo sørpe forkjøla og burde vel egentlig ha ligget under en god varm dyne, den siste uka.
Hurra for 17. mai ! 🇳🇴
I morgen er det 18. mai.
Lærling og utplasseringselev har fått fri.
Sydama har tatt seg en velfortjent fridag - eller .....